Å vere attende

Eg har sett endelause

asfalterte vegar

i framande land.

Eg har sett store

hagar med tre

som har fått

kunstig føde.

Eg har sett fossefall så store

at tanken stoggar.

Eg har møtt mange menneske

som trudde ulikt meg.

Likevel, eg har visst det

heile tida:

Eg måtte attende.

Til desse steinute stigane

som gav meg skrubbsår

då eg var liten.

Til den heimlege hagen

med dei usprøyta aplane

som gav meg

så mang ein munnfull.

Til denne vesle bekken

eg lærde å kjenne lyden av.

Å vere attende -

i fotspora til det

som fostra meg.

Det er der

eg høyrer heime.

Det er det

som er viktig

for meg no.

(Å vere attende /Oddmund Haugen /Vivilja.no /2011)